Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag

Kristoffer Vadum, født 1978, er seniorforsker og arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, tidligere forskningsleder samme sted. Han er ph.d. i middelalderhistorie fra Universitetet i Oslo (2015) og har særlig skrevet om emner innen rettshistorie og kunnskapshistorie.

Kjetil Homane Grødum, født 1977, er forsker ved ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter. Han er ph.d. i religionssosiologi fra Universitetet i Agder (2012) og har særlig skrevet om emner innen overgangsrettferdighet og minneprosesser i tidligere konfliktsamfunn. Han har vært assisterende direktør og forskningsleder ved ARKIVET, samt tidligere leder av PLATTFORM- Kompetansesenter for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.   

Thomas Olsen, født 1976, er arkivar i Arkivverket ved avdeling for saksbehandling og veiledning på Statsarkivet i Kristiansand. Han har hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen i 2003, og har tidligere arbeidet som lektor i skoleverket, museumspedagog og fartøyvernkonsulent. Thomas har publisert flere lokalhistoriske artikler der temaene særlig har vært sosial- og fattigdomshistorie, kystkultur og maritim historie.

Anne Mette Seines, født 1978, er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder. Hun har mastergrad i historie fra 2015 på feltet psykiatrihistorie. Hun er utdannet lektor og har tidligere arbeidet ved Vest-Agder-museets avdeling i Nodeviga. Nå forsker hun på miljø- og sosialhistorie som en del av forskernettverket Deadly Dreams - giftens kulturhistorie, hvor skandinaviske apoteks giftprotokoller, fra 1796 til 1972, er hennes primære kildemateriale. Seines er tidligere bidratt i norske og internasjonale publikasjoner hvorav hennes siste er: «Rovdyr, skudd, gift og statistikk. En undersøkelse av lokale arkiver som kilde til problematisering av norsk skuddpremie- og rovdyrstatistikk.» https://doi.org/10.18261/heimen.60.3.2

Thomas V.H. Hagen, født 1974, er forskningsleder (i permisjon) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Han er ph.d. fra Universitetet i Agder (2018) med avhandlingen Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand. Kino i Norge 1940–1945. Han har vært medforfatter av Jakten etter jødene på Agder (2010) og medredaktør av Tid for anerkjennelse. Andre verdenskrig i fortid og i nåtid (2021). Han har skrevet artikler om film- og kinohistorie, propaganda, fangehistorie, og krig og minne. Han har vært leder av Den norske historiske forening (HIFO) fra 2019–2023. For tida holder Hagen på med et treårig bok- og forskningsprosjekt om Sophies Minde, ortopedi og bevegelshemmedes historie i Norge på oppdrag fra Stiftelsen Sophies Minde.

Dag Hundstad, født i 1976, er professor i historie og instituttleder for Institutt for samfunnsfag, religion og etikk ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet. Hundstad er ph.d. fra Universitetet i Bergen (2013) med avhandlingen Sørlandet – fra terra incognita til sommerferieland – fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme. Han har skrevet bøker og artikler blant annet om lokal- og regionalhistorie, turisme, kystkultur og maritim historie. For tiden deltar han i det NFR-støttede forskningsprosjektet QUEERDOM, som dreier seg om skeive hjemmeliv og intimiteter i Norge, ca. 1842–1972, og var en av redaktørene for antologien Skeiv lokalhistorie – kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser (Nasjonalbiblioteket, 2022).

Monika Kurszus Håland, født 1977, er arkivar og rådgiver ved Aust-Agder museum og arkiv, der hun fra 2006 jobbet med forvaltning, formidling og forskning med arkiver som utgangspunkt. Hun har hovedfag i sosiologi fra UiB, og har ved siden av en rekke artikler om ulike emner også vært medforfatter av en kulturhistorisk kokebok, Oselias kokebok 1875-1880 (2020).

Solveig Hessaa-Szwinto, født i 1982, er samfunnsviter og fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Hun har en mastergrad i samfunnsvitenskap i Internasjonal utvikling fra Universitetet i Amsterdam og jobber med tematikk innenfor rasisme, migrasjon og kjønn. Hennes siste publikasjon er «Erfaringer med rasisme blant personer med opprinnelse fra Øst-Asia i Norge» Norsk sosiologisk tidsskrift (2023, 7 (1), s.58-74). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/nost.7.1.5

May-Linda Magnussen, født 1973, er professor i sosiologi ved Universitetet i Agder, og bruker institusjonell etnografi i sitt akademiske virke. Sammen med kolleger og samarbeidspartnere forsker hun på familie- og arbeidsliv i et kjønns- og interseksjonelt perspektiv, og også på interaksjon mellom ulike profesjonelle i velferdsstaten og mennesker med flukt- og migrasjonsbakgrunn.

Mona Alasow, født 1986, har jobbet med inkludering av flyktninger i Agder siden 2015, og jobber nå som opplæringskoordinator i Nav. Hun deltar også i forskning som handler om relasjoner mellom flyktninger og profesjonelle i velferdsstaten, og er masterstudent ved Universitetet i Agder. I masteroppgaven bruker hun institusjonell etnografi til å utforske institusjonelle forhold som påvirker læreres arbeid med voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole. Disse forholdene har også betydning for hvordan det går med flyktningenes videregående opplæring, og for deres fremtid i Norge mer generelt.

Hanne Haaland, født 1974, er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun er utviklingsforsker, men har i de senere år også jobbet med hvordan integrering foregår på små steder, blant annet i Agder. Hun har sammen med kollegaer blant annet skrevet om frivillighetens betydning for integrering, om hvordan flyktninger finner sitt sted, om arbeidslivsintegrering og om konsekvenser profesjonelles og frivilliges kategorisering kan ha for flyktninger og andre migranter.

Hege Wallevik, født 1971, er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hennes faglige forankring er i utviklingsforskning, men hun har også arbeidet med integrering, særlig på små steder i Agder. Sammen med kollegaer har hun forsket på frivillig sektors rolle i integreringsarbeid, der også betydningen av lønnsarbeid og ulike veier inn i slikt arbeid er vektlagt. Sammen med kollegaer har hun også skrevet om å anerkjenne flerstedstilknytning i integreringsarbeid, samt om viktigheten av at profesjonelle som arbeider med integrering reflekterer over egne før-forståelser i møter med mennesker som skal fortsette sine liv på nye steder.