Læring i et Vygotsky-perspektiv: Muligheter og konsekvenser for opplæringen

Ann-Cathrin Faldet er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsfelt er ungdom og atferd som utfordrer, risiko- og beskyttelsesfaktorer, og hennes teoretiske forankring er knyttet til det sosiokulturelle teori- og aktørperspektivet («agency perspective»). Faldet er med i nordisk nettverk som forsker på vold mot lærere, og hun forsker for tiden på hvordan unge voksne som har utøvd vold i ungdomsårene, ser på sin egen skolehistorie.

Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk og religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet. Fagområdene hans er flerkulturell pedagogikk, lærerutdanning og interkulturell forståelse. For tiden er Skrefsrud involvert i to forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd, som begge utforsker alternative læringsrom (trosopplæring og museer) og betydningen slike arenaer kan ha for skole og lærerutdanning. De siste årene har Skrefsrud publisert på temaer knyttet til Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori i tidsskrifter som Digital Culture and Education og Educational Forum.

Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskoleni Innlandet og Sámi allaskuvla og disputerte i 2017 over avhandlingen Elevbedrift som inkluderende arbeidsmåte for elever med særlige behov. Hun har siden jobbet med inkludering i opplæringen på et overordnet nivå gjennom flere publikasjoner og i undervisning for grunnskolelærerstudenter og masterstudenter. Hun er også spesielt knyttet til forsking som undersøker inkluderende arbeidsmåter gjennom digitale verktøy, som applikasjoner i utvidet virkelighet (AR) og simulering i Virtual Reality (VR), der Vygotskys teorier om læring og utvikling har vært sentrale. I tillegg er Somby opptatt av hvordan man ivaretar samiske perspektiver i opplæringen, også på høgskolenivå, og i hvilken grad opplæring på alle nivåer fremmer inkluderende opplæring for samiske elever.

Milda Bredikyte has been a senior researcher and associate professor at Vytautas Magnus University in Lithuania since 2018. She teaches child development and narrative learning in play and the Vygotskian theory of cultural development in childhood, and is the senior researcher and coordinator of research activities at VMU’s research laboratory of play. Bredikyte worked at Kajaani University Consortium, University of Oulu, Finland, from 2002–2010, and she has also been responsible for research activities at the research laboratory Play Lab “Silmu”. She is a co-creator, with Pentti Hakkarainen, of the developmental play program in early childhood, Narrative Play and Learning Environments (2017). Bredikyte’s research interests include the cultural development of the child, the impact of creative activities on child development, and the role of imagination in play.

Thor Ola Engen is a professor emeritus of education at Inland Norway University of Applied Sciences. Engen’s main research interests have been multi-cultural education, adaptive education, and inclusion. He has written previously on Vygotsky’s ideas, for example on how metacognition and (reading) strategies develop according to Vygotsky, in an article published in Problemy Wczesnej Edukacji (https://doi.org/10.26881/pwe.2018.42.04).

Ewa Filipiak is a professor and head of the Department of Didactics and Culture of Education Studies at Kazimierz Wielki University, Bydgoszcz, Poland. Filipiak’s research interests focus on education as a factor in the development of an individual, and she is particularly interested in the problem of developing learning abilities and the use of cultural-historical theory and genetic research methodology for studying development in early childhood.

Pentti Hakkarainen (1944–2021) was a professor at the University of Oulu in Finland and Vytautas Magnus University in Lithuania, and the head of the research laboratory Play Lab “Silmu” at Oulu University and the research laboratory of play at Vytautas Magnus University. Hakkarainen taught early education, developmental teaching, and research methodology. From 1997 he was a professor of early education at Kajaani University Consortium, University of Oulu, and from 2000–2021 he was also the editor of the Journal of Russian and East European Psychology. Hakkarainen’s research interests included creative, developmental teaching and learning in preschools, schools and higher education, narrative learning and development in play and virtual environments.

Mari-Ann Igland er professor emeritus i norskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Fagfelta hennar er fagdidaktikk, språk og tekst, skriving og skriveforsking, diskurs- og elevtekstanalyse. Ho var seinast i leiargruppa for det tverrfaglege prosjektet Responsive literacy practices in digitalised classrooms (Responsprosjektet 2014–2017), og har publisert bøker og ei rekkje artiklar, nasjonalt og internasjonalt, om pedagogisk tekstrespons og elevtekstanalyse; literacy, skriving og skriveopplæring; argumenterande skriving og demokratisk danning; sosiokulturell teori og dialogteori; språkemna i lærarutdanninga og literacy-praksisar i digitaliserte klasserom.

Elisabeth Tveito Johnsen er førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun har en omfattende publisering innenfor feltet religion og utdanning, hovedsakelig med bruk av sosiokulturell læringsteori, sosiomaterielle teorier og kulturhistorisk aktivitetsteori. Tveito Johnsen har benyttet en «lived religion»-tilnærming i flere prosjekter, og hun har bidratt til en utvidet forståelse av hvordan offentlige institusjoner, som skoler, forhandler religion på sekulære premisser.

Kari Nes er dosent emerita i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, der hun har undervist ved lærerutdanningene og blant annet vært studieleder for utdanningen master i tilpasset opplæring i mange år. Hennes forskningsinteresser og publikasjoner dreier seg særlig om inkludering, tilpasset opplæring og spesialundervisning. Hun har deltatt i flere internasjonale FoU-prosjekter om inkludering.

Arne Skodvin er emeritus fra fagområdet for universitetspedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Skodvin er dr.philos. på doktorgradsavhandling om Piaget og Vygotsky (fullført i 1998). Før dette arbeidet han i en årrekke som førsteamanuensis ved førskolelærerutdanningen og som høgskoledosent og leder for hovedfag i barnehagepedagogikk ved Barnevernsakademiet i Oslo og Høgskolen i Oslo. Skodvin har også studert russisk og har skrevet innledningen til den norske oversettelsen av Vygotskys Tenkning og tale (2001).

Odd-Rune Stalheim har doktorgrad innan innovasjon og høgskulepedagogikk og er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. I forskinga si fokuserer han på kvalitet og innovasjon i høgare utdanning. Stalheim har ei særleg interesse for digital teknologi og korleis teknologi vert nytta i undervisinga der læringa til studentane står i sentrum. Han har til dømes forska på kva involvering av studentar i innovasjonar har å seia for den faglege og personlege utviklinga deira, i tillegg til at han har
gjennomført studiar som involverer Augmented Reality (AR) og Virtual Reality (VR). Stalheim er engasjert i ulike nettverk knytte til SoTL (scholarship of teaching and learning), som har ei forskande tilnærming til eiga undervising.

Stine Vik er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Fenomenet tidlig innsats har vært hennes sentrale forskningsområde de siste ti årene, og hun forsvarte sin doktorgradsavhandling om dette temaet i 2015. Vik har erfaring som prosjektleder for flere forskningsprosjekter knyttet til tidlig innsats og inkluderende opplæring for barn og unge ved bruk av deltakende forskningsmetoder som aksjonsforskning og Photovoice. Sammen med blant andre Somby har Vik arbeidet med Vygotskys defektologi og inkludering.