Tett på profesjon, arbeid og politikk: Kvalitative metodeutfordringer og verktøy for å løse dem

Marte Mangset er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis II ved Senter for profesjonsforskning (SPS) ved OsloMet – storbyuniversitetet. Mangset forsker på forholdet mellom kunnskap og makt, og hun har skrevet mye om eliter. Hun har gjennomført internasjonale komparasjoner av kompetanse blant toppbyråkrater og av hvordan en akademisk disiplin blir definert. Hun har også studert evalueringspraksiser i Forskningsrådet og i vitenskapelige ansettelser, samt ytringsfrihet blant akademikere. Gjennom en periode som ansatt ved Institutt for samfunnsforskning og som styreleder ved Telemarksforskning har hun også hatt tett kontakt med og utført oppdragsforskning. Mangset har over en lengre periode, ansatt ved SPS og sammen med Leseth, ledet arbeidet med Kvalitativt metodeforum på SPS. Hun har også undervist mye i kvalitativ metode, og sammen med Anders Vassenden har hun publisert artikkelen «Social encounters and the worlds beyond: Putting situationalism to work for qualitative interviews» i tidsskriftet Sociological Research and Methods (2022).

Hanna Marie Ihlebæk er sosialantropolog med en ph.d. i profesjonsstudier fra OsloMet og er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Hun forsker på spørsmål om profesjon, kunnskap og arbeid og har gjort flere feltarbeid i helsesettinger. Doktorgradsstudien utforsket kunnskap i utøvelse av sykepleie på en kreftavdeling. Ihlebæk har en spesiell interesse for hvordan etnografiske metoder kan gi innsikt i digitaliseringens betydning for helse- og velferdstjenestene. Ihlebæk har i flere år deltatt i programkomiteen for Kvalitativt metodeforum ved Senter for profesjonsforskning.

Tanja Nordberg er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – storbyuniversitetet, og har en ph.d. fra Senter for profesjonsforskning ved OsloMet. Forskningsområdene hennes er omsorgsrettigheter, profesjonelt arbeid i organisasjoner, ledere, implementering av familie- og likestillingspolitikk, teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene og regulering av fleksibilitet. Nordberg har jobbet med kvalitative intervjuer gjennom mange prosjekter, og i flere år deltatt i programkomiteen for Kvalitativt metodeforum ved Senter for profesjonsforskning.

Anne Birgitte Leseth er professor ved Senter for profesjonsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er utdannet sosialantropolog og idrettsviter. Leseth har mange års erfaring med forskning på profesjon og arbeidsliv og er i sin forskning spesielt opptatt av kulturanalytiske og metodologiske spørsmål og hvordan nærhet til eget forskningsfelt kan utnyttes kunnskapsmessig. Leseth har i en årrekke drevet kvalitativ metodeundervisning både for studenter i sosialantropologi og i tverrfaglige profesjonsutdanninger, og hun har ansvar for Kvalitativt metodeforum ved Senter for profesjonsforskning.

Sally Anderson er lektor i pedagogisk antropologi ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet. Hennes forskning fokuserer på barns oppvekst og læring i relasjon til institusjoner som skoler, frivillige foreninger og trossamfunn. Målet er å forstå barns sosialitet i forhold til abstrakte, men kraftfulle begreber som fellesskap, integrasjon, deltagelse, som hersker i disse oppdragelsessfærene. Publikasjoner av interesse er Kategorisering: Fællesmængder og særpræg hos børn (2004), Kunsten at drille en vikar (2004), Sociability: The Art of Form (2015), og Fashioning a Mind of One’s Own in the Good Company of Others (2021).

Kristin Buvik er forsker 1 ved Fafo. Hun jobber med forskning på velferd og levekår. Hun har 20 års erfaring med ulike temaer innen rusmiddelforskning; ungdom, arbeidsliv, illegale rusmidler og forvaltning av alkoholloven. Buvik har bred erfaring med kvalitative metoder, både dybdeintervjuer, deltakende observasjon og dokumentanalyse, men også mer utradisjonelle metoder som usynlig teater og bakseteforskning. Buvik har publisert en rekke vitenskapelige artikler både nasjonalt og internasjonalt.

Lars E. F. Johannessen er sosiolog og forsker på spørsmål om profesjoner, teknologi, kultur og mikrointeraksjon. Han har gjort en rekke kvalitative studier innenfor feltene helse og utdanning, og jobber nå med et prosjekt om «AV1», en kommunikasjonsrobot for langtidssyke barn som må være lenge borte fra skolen. Prosjektet henter inspirasjon fra kultursosiologi og vitenskaps- og teknologistudier, og undersøker både utviklingen, markedsføringen, implementeringen og virkningene av roboten.

Olav Korsnes er professor emeritus ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Han har særlig forsket på arbeidsliv, utdanning, klasser og eliter. Blant sentrale publikasjoner er Heiret, Korsnes, Venneslan og Bjørnson (red.), Arbeidsliv, historie, samfunn (Fagbokforlaget, 2003); Korsnes, Nordli Hansen og Hjellbrekke (red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn (Universitetsforlaget, 2014) og Korsnes, Heilbron, Hjellbrekke, Bühlmann og Savage (red.), New directions in elite studies (Routledge, 2018).

Tone Liodden er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet med utdanning i internasjonal utvikling, psykologi, russisk og sosiologi. Hun jobber med temaer knyttet til migrasjon, asylinstituttet, integrering, beslutninger og byråkrati. Doktorgraden i sosiologi fra Universitetet i Oslo handler om usikkerhet, tvil og skjønnsutøvelse i vurdering av asylsaker i Utlendingsdirektoratet, med et særlig fokus på hvordan institusjonelle betingelser former slike vurderinger.

Grethe Midtlyng er stipendiat ved Senter for profesjonsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet og høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Hun er utdannet kriminolog og fengselsbetjent, og arbeider nå med et ph.d.-prosjekt om sikkerhetsarbeid i høysikkerhetsfengsler.

Erik Børve Rasmussen er sosiolog og forsker på spørsmål om kunnskap, teknologi, tjenesteinnovasjon og profesjoner. Han har gjort en rekke studier innen blant annet medisin, helse og digital innovasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester. For tiden er han forskningsleder i et forsknings- og innovasjonsprosjekt hvor kommunikasjonsløsningen «Komp» prøves ut i den kommunale eldreomsorgen, for å se om mer sosial kontakt og økt trygghet og trivsel kan bidra til at hjelpetrengende eldre kan og vil bo hjemme lenger.

May-Len Skilbrei er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Hun forsker spesielt på forholdet mellom personlige erfaringer med for eksempel prostitusjon, migrasjon, menneskehandel og voldtekt og samfunnets regulering av de samme fenomenene. De siste årene har hun også utgitt en håndbok i forskningsetikk og databehandling (med Heidi Østbø Haugen) og en lærebok om kvalitative metoder, begge utgitt av Fagbokforlaget.

Silje Maria Tellmann er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, og førsteamanuensis II ved TIK senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på blant annet kommunikasjon, bruk og evaluering av forskning og har tidligere publisert Hvordan lese kvalitativ forskning? med Anne Birgitte Leseth (Cappelen Damm Akademisk, 2018).

Halvard Vike er professor i sosialantropologi og helse, sosial- og velferdsfag og er ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er også forskingsprofessor ved Telemarksforsking. Han har arbeidet mye med lokalpolitikk, byråkrati, profesjoner, velferdsstaten, offentlige tjenester, psykoterapi, institusjonell etnografi, kulturanalyse og politisk kultur. Hans foreløpig siste bok på engelsk er Politics and Bureaucracy in the Norwegian Welfare State (Palgrave Macmillan, 2018).

Christine Øye er professor og prodekan på Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitskap. Hun er sosialantropolog fra Universitetet i Bergen med en ph.d. fra samme institusjon der hun forsket på miljøterapi og brukermedvirkning i psykisk helsevern. Det er etnografisk helse- og omsorgstjenesteforskning som er hennes spesialfelt, med bruk av etnografisk metode i ulike type institusjoner som spenner seg fra åpne og lukkede psykiatriske institusjoner, sykehjem, hjemmetjenester og dagsenter. I de senere år har hun arbeidet med innovasjon i offentlig sektor og forsker på endringsprosesser i de samme type tjenester, og vært redaktør for boken International Practice Development in Health and Social Care (Wiley Blackwell, 2021). Hun har i denne boken og i flere andre publikasjoner skrevet om forskningsetikk i samarbeidsforskning. Siden 2007 har hun i flere artikkelpublikasjoner skrevet om forskningsetiske problemstillinger og dilemma i kvalitativ forskning.