Skandinavisk kobber: Lokale forhold og globale sammenhenger i det lange 1700-tallet

Kristin Ranestad har en doktorgrad i økonomisk historie fra Universitetet i Genève og var postdoktor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo og deltok i forskningsprosjektet som denne boka er knyttet til. Hun jobber som forsker ved Ekonomisk-Historiska Institutionen, Lund universitet, der hun er programleder for et forskningsprosjekt som analyserer hvordan industrien og næringslivet vurderte potensielle arbeidstakeres sosiale bakgrunn, utdanning og arbeidserfaring i Skandinavia 1880–1920. Hun har utgitt en bok og flere artikler og bokkapitler, blant annet (2020) «State reforms in early modern mining: Røros Copperworks and the role of workers, managers, investors and the state in business development». Business History; (2020) «Multinational mining companies, employment and knowledge transfer: Chile and Norway from ca. 1870 to 1940». Business History 62(2), 197–221; (2019): «Copper trade and production of copper, brass and bronze goods in the Oldenburg monarchy: copperworks and copper users in the eighteenth century». Scandinavian Economic History Review, 67(2), 190–209; (2018): Knowledge-Based Growth in Natural Resource Intensive Economies – Mining, Knowledge Development and Innovation in Norway. Cham: Palgrave Macmillan.

Kristine Bruland er professor emeritus i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo og var tidligere professor i økonomisk historie også ved Universitetet i Genève og i mange år assosiert professor ved Universitetet i Strasbourg. Hennes arbeid fokuserer på spredning av teknologi, spesielt under tidlig industrialisering. Hun har utgitt bøker og en rekke kapitler og artikler på feltet, inkludert «Technology and the spread of capitalism», medforfatter Dave Mowery, i The Cambridge History of Capitalism, Vol. II, The Spread of Capitalism: From 1848 to the Present, Larry Neal and Jeffrey G.Williamson (Reds.), 2014: 82-127 og Reinventing the Economic History of Industrialisation, McGill-Queen’s University Press, 2020, Kristine Bruland, Anne Gerritsen, Pat Hudson og Giorgio Riello (Reds.).

Hans Aas er lektor i historie og har skrevet mastergrad ved Universitetet i Oslo. Han har gjennom studiet og arbeidet med masteroppgaven fokusert på teknologi- og kunnskapsoverføring mellom bønder og bergverksnæringen. Masteroppgaven, Klokkemakeren i Ålen, kunnskapsoverføring i Røros Kobberverks sirkumferens, 1731–1821 (2019), er en mikrohistorisk analyse av en dagbok fra 17- og 1800-tallet, skrevet av gårdbruker og klokkemaker Børre Hansen Langland, som hadde nær relasjon til Røros Kobberverk. Aas jobber som lektor på Nordpolen Skole i Oslo.

Anne Signe Enget er utdannet lektor i historie, samfunnsfag og engelsk ved Universitetet i Oslo. I arbeidet med masteroppgaven i historie var hun tilknyttet forskningsprosjektet «Kobber i tidlig moderne tid. En komparativ studie av arbeid og hverdagsliv i Falun og Røros». Dette resulterte i en masterstudie av bergmesteren i det nordafjelske Norge, Mellom kongen og allmuen: En undersøkelse av bergmesteren i det nordafjelske Norge, 1656–1689 (2018).

Ragnhild Hutchison har doktorgrad i historie fra European University Insitute i Firenze. Siden har hun vært postdoktor og forsker ved både NTNU og ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på økonomisk og sosial utvikling i Norge i det lange 1700-tallet og publisert artikler og bøker innen dette feltet både i Norge og internasjonalt. For tiden eier og leder hun Tidvis as, et lite selskap som utforsker nye måter å formidle historie og kulturarv på.

Sven Olofsson har en doktorgrad i historie fra Uppsala universitet og var postdoktor ved Institutet för bostads- och urbanforskning i Uppsala. Han deltok i forskningsprosjektet som denne boka er knyttet til. Han jobber som universitetslektor ved Mittuniversitetet, der han underviser og forsker, blant annet om 1700-tallets sørsamer, orgelmusikk, byhistorie og svensk metallindustri. Han har utgitt en bok og flere bokkapitler, blant annet (2020), «Copper on the Move – A commodity chain between Sweden and France, 1720–1790», i Locating the Global, Holger Weiss (Red.), Forlag De Gruyter Oldenbourg.

Göran Rydén er professor i økonomisk historie ved Institutet för bostads- och urbanforskning (IBF), Uppsala universitet. Hans forskning har dreid seg om spørsmål om tidlig industrialisering i et globalt perspektiv, hvor fokus ofte har vært på arbeidets sentrale rolle, organisering og gruvedrift. Eksempler på publikasjoner er Göran Rydén (Red.), Sweden in the Eighteenth-Century World: Provincial Cosmopolitans. Ashgate 2013; Chris Evans & Göran Rydén, «Voyage iron: an Atlantic slave trade currency, its European origins, and African impacts», Past & Present, Volume 239, Issue 1, 1 May 2018, Pages 41–70; Göran Rydén, «Balancing the Divine with the Private. The Practices of Hushållning in Eighteenth-Century Sweden», i Cameralism in practice: The principles
of early modern state administration, i Marten Seppel & Keith Tribe (Red.) Woodbridge 2017; Göran Rydén & Chris Evans, «Stocktaking at Christiansborg. Metals and Slaves in the Danish Atlantic Trade at Mid-Eighteenth Century», i Holger Weiss (Red.), Locating the Global: Spaces, Networks and Interactions from the Seventeenth to the Twentieth Century, Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston.

Etter studier ved universitetene i Cambridge og Sussex har Keith Smith jobbet mye med spørsmål innen innovasjonsøkonomi. Han var seniorforsker ved Imperial College Business School fra 2009 til 2018. Før det var han professor i innovasjon ved Universitetet i Tasmania fra 2005 til 2008. Han har jobbet i en rekke politiske stillinger: fra 2009 til 2012 var han utlånt til det britiske Department of Business, Innovation and Skills der han ledet analyseavdelingen for vitenskap og teknologi. I 2005–6 arbeidet han for Europakommisjonen, ved Joint Research Centre i Sevilla, Spania. I ti år (1990–2000) var han direktør for STEP-gruppen (Group for Studies in Technology, Innovation and Economic Policy) i Oslo. Han var professor ved Institute for New Technologies, United Nations University fra 2001 til 2003. Hans arbeid har fokusert på strukturen i innovasjonsprosesser, på økonomisk innovasjonshistorie, på innovasjon i lavteknologiske bransjer, og på innovasjonsindikatorer.

Henrik I. Thommesen har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo. I masterutdanningen var han tilknyttet forskningsprosjektet som denne boken springer ut av, og skrev masteroppgaven Privilegiesystemet som økonomisk institusjon i Danmark-Norge. En studie av privilegiene gitt til Røros kobberverk, 1646–1818 (2017). Han har jobbet som forskningsassistent ved Universitetet i Oslos Institutt for arkeologi, konservering og historie, og for Tidvis as.

Hedvig Widmalm har doktorgrad i økonomisk historie fra Uppsala universitet med avhandlingen Exploring the Mores of Mining: the Oeconomy of the Great Copper Mine, 1716–1724. Avhandlingen handler om hvordan forskjellige aktører beskrev økonomisk aktivitet og makt i begynnelsen av det syttende århundre. Hun har vært lektor ved Stockholms universitet, og er nå postdoktor ved Ekonomisk-historiska institutionen i Uppsala. Hun er involvert i det agrarhistoriske prosjektet Institutionell förändring och agrar-ekonomisk tillväxt. Jordskiften, fastighetspriser och befolkningsförändring 1810–1880 sammen med Marja Eriksson och professor Mats Morell. I tillegg har hun startet sitt eget forskningsprosjekt, Kvinnor och alkohol under Frihetstiden. Kvinnors försörjning genom krogdrift, ölbryggning och brännvinsbränning i tre svenska städer under åren 1718–1775.