Redaktører: Anne-Lise Heide, Kari Bjerke Batt-Rawden, Marit Stranden og Elin Angelo
Utgivelsesdato: Mars, 2024
Denne antologien handler om hvordan kunst- og kulturfaglig aktivitet kan styrke folkehelse og livsmestring i utdanningen. Fysisk, psykisk og sosial helse er viktige komponenter i menneskets mestring i alle livets faser og antologien har en spesiell interesse i barn og unge fra grunnskolealder og gjennom hele utdanningsløpet.
Antologien vil presentere ulike perspektiver på å styrke menneskets mestring gjennom kunstfaglig- og kulturfaglig kompetanse. Det tilstrebes et mangfold av ulike kunst- og kulturtilnærminger med mål om sterk og trygg bærekraftig folkehelse i alle samfunnslag og samfunnsområder. Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglige emne i fagfornyelsens læreplan for grunnskolen (LK20) og artikkelkapitlene kan sees som en ressurs for lærere i skole, for lærerutdanning, for helsesektoren og for samfunnsarenaer der barn og unge ferdes.
Bokens forskningskapitler vil være fagfellevurderte og forfatterne i antologien er fra ulike fagfelt i kunst og kultur der både musikk, drama/teater, visuelle kunstfag, litteratur og kroppsøving er representert. Antologien er et resultat av forskningsgruppa KuL-forsk som er del av Universitetskulturskoleprosjektet (UniKuP), arbeidspakke 2; Helsekulturpedagogen.
Redaktører: Øystein Elle, Jon Thorstensen og Øystein Waren
Utgivelsesdato: Mai, 2024
Denne antologien vil presentere fagdidaktiske, vitenskapelige artikler som tar for seg bredden i skolefaget musikk, i tråd med de mulighetsrom Fagfornyelsen, LK20 legger til rette for.
De ulike deler av musikkfaget knyttes opp mot empiri, teori og filosofi, og søker fremover mot hvordan musikkfaget kan se ut i et stadig mer digitalt og mangfoldig samfunn.
Skolefaget musikk har gjennomgått store forandringer gjennom de siste 20-25 årene. Der faget i læreplanverket L97 hovedsakelig var et aktivitets- og trivselsfag (Hanken og Johansen 1998), komplettert med noe teori og musikkhistorie, ble faget ved kunnskapsløftet, LK06 endret til å bli mer målstyrt, der spesifikke kompetanser var vektlagt. Kunnskapsoppnåelse fremfor ferdighetsoppnåelse (MusikkKultur.no 2012) Ved innføringen av fagfornyelsen, LK20 fremstår faget i dag komplekst sammensatt omkring kjerneområdene “oppleve musikk”, “lage musikk”, “kulturforståelse” og “utøve musikk”
Det digitale samfunn har endret måten vi kommuniserer med hverandre på. Det har endret og radikalt økt tilgangen på impulser fra det globale samfunn. Artiklene vil omhandle skolefaget musikk slik det er i ferd med å dreie fra et smalere fagsyn tydelig definert av Læreplanverket, til et musikkfag der elevenes skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling står sentralt. Bredden, dybden og friheten i musikkfaget i tråd med fagfornyelsen, LK20 vil belyses, og ulike didaktiske muligheter og utfordringer vil bli utforsket og skrevet frem.
Redaktører: Mattias Solli, Dagrun Aarø Engen, Ståle Finke
Utgivelsesdato: Juni, 2024
Denne antologien handler om klingende og musikalsk imitasjonslæring. Hva vil det si å lære seg improvisasjonsmusikk på øret? Hva er forholdet mellom imitasjon og improvisasjon, og mellom imitasjonsbasert læring og det å lære seg et instrument?
Imitasjonslæring er på mange måter en naturlig måte å lære seg musikk på. Alle har vært barn, og lært språk og kommunikative ferdigheter gjennom å herme etter foreldre og andre. Likevel blir ofte denne måten å lære på ofte glemt og neglisjert i grunnleggende og høyere musikkundervisning.
Selv om det gjerne synges mye i barnehagen, er det ikke nødvendigvis oppmerksomhet på det enorme potensialet barna har for å lære seg musikalske språk på øret og å bli flytende i dem på måter som er umulig senere i livet. På grunnskolen kommer barna inn i et system med læringsmål og framdriftskrav, noe som raskt truer imitasjonslæringens åpenhet og prosesskarakter. På Kulturskolen går musikalsk læring ofte gjennom noter og korresponderende trykking på klaffer, ventiler eller tangenter. Og på universitetsnivå kan lærerplaner, karakterbeskrivelser og søkelys på teknisk instrumentbeherskelse igjen stå i veien for den grunnleggende åpne og kreative prosessen som imitasjonslæringen utgjør.
Bokens 11 forskningskapitler er fagfellevurderte og undersøker imitasjonens positive rolle i musikklæring i barne- og ungdomsalder og i høyere utdanning, hvordan undervisningen kan vurderes og kvalitetssikres, samt filosofiske problemstillinger som kan oppstå rundt denne måten å lære og undervise på.
Forfatterne i antologien har bakgrunn fra filosofi, musikkpedagogikk, jazzutdanning, barnehagelærerutdanning, community music og universitetspedagogikk.
Redaktører: Hilde Synnøve Blix, Bengt Haugseth og Kristina Junttila Valkoinen
Utgivelsesdato: november 2024
Vurdering av kvalitet på kunstneriske uttrykk har alltid vekket debatt, fordi samtidig som det er svært krevende å sette ord på hva som gjør kunst bra eller dårlig, er det å bli vurdert en viktig del av et kunstnervirke. For mange starter dette allerede lenge før de søker på en høyere utdanning i et kunstfag. Under utdanningene trenes studenter i å vurdere hva som er bra med egne og andres utøvelse og kunstuttrykk, og blir samtidig selv vurdert systematisk gjennom utdanningsløpet. Forskningsgruppen InOvation ved UiT Musikkonservatoriet har jobbet med å utvikle og undersøke vurderings- og tilbakemeldingsformer gjennom egen praksis og gjennom systematiske undersøkelser i kunstutdanningsfeltet.
I denne antologien samler vi ti tekster som undersøker forskjellige sider ved vurderingsformer og tilbakemelding i utdanning av musikere, scenekunstnere og kunstpedagoger. Vi har utforsket og forsket på hva vurderingsformer og -situasjoner innebærer for studentene, lærerne, enkeltfagene, utdanningene og kunsten selv. Artiklene tar opp tematikker som: hva som vurderes, og hvordan, læringspotensialet til vurderingspraksiser, opptaksprøver som vurderingsarena, kartlegging av vurderingsformer i musikkutøving, elevmedvirkning i praksisveiledning, vurdering av estetiske læreprosesser, sensorveiledningenes funksjon, måter å gi og motta tilbakemeldinger midt i en kunstnerisk prosess på, og hvordan det jobbes med nyskapende vurderingspraksiser i kunstfaglig utdanning i dag.
Antologien vil dekke et økende behov for å drøfte og ivareta kunstens særpreg og uforutsigbarhet i et utdanningsfelt hvor målbarhet og klare vurderingskriterier har en sentral plass. Leseren vil få forskningsbasert kunnskap om hva slags landskap vurderinger og tilbakemelding i kunstneriske fag kan være, og i tillegg gir artiklene et godt utgangspunkt for større bevissthet og kritisk refleksjon om kunst og kvalitet på et mer generelt grunnlag.
Forfatterne av de ti fagfellevurderte artiklene har alle bakgrunn fra utøvende og pedagogiske musikk- og dramautdanning.
Redaktører: Bjørn-Terje Bandlien og Anders Rønningen
Utgivelsesdato: Desember, 2024
Are you planning to start a new open access journal or convert an existing subscription-based journal? Would you like to publish a book or serial with open access? Cappelen Damm Forskning is the research publishing division within Cappelen Damm Akademisk. Contact us for more information about what we can offer you. Learn more
