Formidling: Bruk og misbruk av historie

Berit Eide Johnsen, født 1955, professor i historie ved Universitetet i Agder. Hun er dr.art. fra Universitetet i Bergen 1998 på en avhandling om sørlandsk skipsfart (utgitt som bok 2001): Rederistrategi i endringstid: Sørlandsk skipsfart fra seil til damp og motor, fra tre til jern og stål: 1875–1925. Ved siden av artikler om kulturhistorie og maritim historie har hun også skrevet boken Han sad i prisonen: Sjøfolk i engelsk fangenskap 1807–1814 (1993). De senere årene har hun forsket på og skrevet om turismens historie på Sørlandet.

Kathrin Pabst, født 1971, konservator NMF og forskningsleder ved VestAgder-museet samt ph.d.-student ved Universitetet i Agder. Hun er mag. art. fra Christian-Albrechts-Universität i Kiel i Tyskland og har jobbet ved flere kulturhistoriske museer i både Tyskland og Norge. Hennes forskning omfatter hovedsakelig sosial- og kulturhistoriske emner i perioden fra 1880 til i dag, og det har resultert i en rekke artikler og noen bøker. De senere år har hovedvekten av forskningen ligget på profesjonsetikk ved kulturhistoriske museer, som også er tema for hennes ph.d.-avhandling.

Jonas Frykman, född 1942, har varit professor i etnologi vid Universitetet i Bergen (Norge) och i Lund (Sverige). För närvarande är han professor II vid Agderforskning i Kristiansand. I sin forskning har han arbetat med kropp, identitet och vardagslivets villkor i 1900-talets välfärdssamhälle, bl a i böckerna Den kultiverade människan (1979), Modärna tider (1985), Dansbaneeländet (1988), Försvenskningen av Sverige (1993) och I ohälsans tid (2009). Ett annat område rör minnen och identitet i det krigshärjade västra Balkan, bl a i boken Minnesmärken (2007), och teoriutveckling i boken Being There (2003). Han har under ett decennium varit redaktör för tidskriften Ethnologia Scandinavica.

Kirsti Mathiesen Hjemdahl, født 1967, seniorforsker ved Agderforskning og II-stilling på Universitetet i Agder. Hun er dr.art. fra Universitetet i Bergen, med hovedfag i etnologi. Hjemdahl har forsket mye i skjæringsfeltet kultur, opplevelse, reiseliv, med konkrete studier fra både temaparker, museer og minnesmerker. De seneste forsknings- og utviklingsprosjektene som Hjemdahl leder, er KULNÆR – utvikling av en brukermedvirkende forskning –, VRI-Agder Kultur – et innovasjonsprogram som stimulerer til samhandling mellom næringsliv og forskning – og Arena Usus – en regional næringsklynge bestående av kultur- og opplevelsesnæring, utviklingsaktører og akademia.

Bjørn Tore Rosendahl, født 1971, har siden 2005 vært undervisningsleder ved Stiftelsen Arkivet. Han er cand.philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo og har praktisk-pedagogisk utdanning fra Høgskolen i Agder. Han har også erfaring fra Universitet i Agder som koordinator i historiefagdidaktikk ved PPU og som foreleser om mellomkrigstiden for historiestudenter.

Per Strömberg, född 1972, innehar en post doc.-ställning på Senter for opplevelsesøkonomi, BI Kristiansand. Strömberg disputerade 2007 i konstvetenskap på avhandlingen Upplevelseindustrins turistmiljöer och har därefter arbetat både som kulturforskare på avdelningen för kultur och näring, Agderforskning, och som studiekoordinator för opplevelsesbasert reiseliv, UiA. Post doc.-projektet har titeln «The Experience Economy of Readymade Spaces» och behandlar rumsligt återbruk som kulturell innovationsstrategi inom turism, event-industri och handel.

Roger Tronstad, født 1955, cand. philol. med historie hovedfag. Har arbeidet i Arkivverket siden 1981. Er nå førstearkivar i Statsarkivet i Kristiansand og arbeider blant annet med arkivformidling. Har skrevet flere artikler og vært nettredaktør for Levende historie. Er medforfatter av boka Jakten etter jødene på Agder (2010).

Olaf Aagedal, fødd 1946, sosiolog, forskar ved Kirkeforskning i Oslo. Han er dr.philos. frå Universitetet i Oslo i 2003. Aagedal har særleg forska på religionsosiologiske og kultursosiologiske emne og vore prosjektleiar for fleire prosjekt om nasjonale symbol og nasjonal identitet. Aktuelle publikasjonar frå desse prosjekta er mellom anna Nasjonal symbolmakt (2003) og Slik blir nordmenn norske (saman med B. Hovland og Å. Brottveit; 2004). Han arbeider no med prosjektet «Grunnlova som nasjonalt symbol».

Knut Sprauten, født 1948, direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt siden 2000, cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1974 med historie hovedfag. Hans forskning er i hovedsak knyttet til norsk historie på 1700-tallet. I perioden 1991–2000 ledet han utgivelsen av kildepublikasjoner ved Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet. Han har vært lærebokforfatter for videregående skole og medforfatter av en rekke bøker og har skrevet en god del historiefaglige artikler. Blant hans større publikasjoner er følgende: Knut Sprauten (red.): Å kallast med sitt rette namn. Person- og stadnamn i lokalhistoria (2002); Gunnar Pettersen og Knut Sprauten: Regesta Norvegica VII, 1370–1390 (1997); Erik Gøbel og Knut Sprauten: Kommenteret bibliografi til dansk-norsk historie 1536–1814 især vedrørende centraladministrasjonen (1997); Anna Tranberg og Knut Sprauten (red.): Norsk bondeøkonomi 1650– 1850 (1996); Oslo bys historie, bind 2. Byen ved festningen 1536–1814 (1992).