Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring

Authors

Astrid Anderson; Cicilie Fagerlid; Håkon Larsen; Ingerid S. Straume; Katriina Byström; Idunn Bøyum; Terje Colbjørnsen; Inga Lena Grønlund; Eystein Gullbekk; Hege Kristin Ringnes; Michelle Antoinette Tisdel

Synopsis

Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Også brukerne endrer sine vaner. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka.

 De ni kapitlene utforsker endringene i forskningsbibliotekene fra forskjellige faglige og metodiske ståsteder. Vi får lese om dilemmaene digitalisering av tidsskrift og bøker bringer med seg, om Nasjonalbibliotekets legitimeringsarbeid, minoritetskilders problematiske plass i nasjonale samlinger, om nye innretninger som skrivesentre i forskningsbibliotek, om tverrfaglighet i bibliotekundervisningen, om universitetsbibliotek som fysisk sted, om den disiplinerende atmosfæren bibliotekbrukerne søker og om biblioteket som arena for trøst og støtte.

 Det åpne bibliotek vil være en viktig ressurs for alle som er interessert i de mange endringene som pågår i forskningsbibliotekene, og hvordan disse påvirker og påvirkes av større endringer i universitets- og høgskolesektoren og kultur- og kunnskapspolitikken.

Abstract

The stereotypical image of quiet, dusty rooms with hushing librarians does not ring true for contemporary research libraries. On the contrary, libraries are often at the forefront of technological development. As they open up to new activities and take on new responsibilities, patrons use libraries in new ways. Increased openness is a common denominator of these transitions. At the same time, there is an ambiguity attached to the celebration of “openness” as an indisputable good, an ambiguity resonating throughout this book.

 The nine chapters explore the changes that are taking place from different disciplinary and methodological perspectives. In the course of the book, we learn about dilemmas created by the digitalisation of journals and books, the legitimation work of the National Library of Norway, the problematic position of “minority sources” in national collections, writing centres in research libraries, interdisciplinarity that librarians employ in their teaching, the university library as physical place, the role of the library’s atmosphere in attuning students to self-discipline, and about the library as an arena for comfort and support.

 The Open Library will be valuable for anyone interested in the many changes that are taking place in research libraries, and how these processes affect and are affected by the broader transitions in the higher-education sector, and in cultural and knowledge policies.

Chapters

  • Kapittel 1: Åpne forskningsbibliotek: Innledende betraktninger
    Astrid Anderson, Cicilie Fagerlid, Håkon Larsen, Ingerid S. Straume
  • Kapittel 2: Åpenhet i det digitale bibliotek
    Terje Colbjørnsen
  • Kapittel 3: Aktivering av nasjonens hukommelse: Nasjonalbiblioteket i offentligheten
    Håkon Larsen
  • Kapittel 4: Innsamling av minoritetskilder. Åpenhet, et arkiverende bibliotek og nasjonens hukommelse
    Michelle Antoinette Tisdel
  • Kapittel 5: Skrivesenter i forskningsbibliotek: om teorigrunnlag, identitet og legitimering
    Ingerid S. Straume
  • Kapittel 6: «Et helt nytt ‘mindset’»? Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag
    Idunn Bøyum, Eystein Gullbekk, Katriina Byström
  • Kapittel 7: Kunnskapens hus: et antropologisk perspektiv på universitetsbiblioteket som sted
    Astrid Anderson
  • Kapittel 8: Et godt sted å arbeide. Drømmer og disiplinering på biblioteket
    Cicilie Fagerlid
  • Kapittel 9: «Biblioteket er fett» – om fagbiblioteket som sosial og emosjonell arena
    Inga Lena Grønlund, Hege Kristin Ringnes

Downloads

Download data is not yet available.

Author Biographies

Astrid Anderson

Astrid Anderson er førstebibliotekar og fagreferent ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Hun har en doktorgrad i sosialantropologi fra UiO i 2003 og var postdoktor ved Kulturhistorisk museum fra 2003 til 2005. Anderson har gjort langvarige feltarbeid på øya Wogeo i Papua Ny-Guinea og har tidligere skrevet om temaer som slektskap, adopsjon, sted og kropp derfra. Interessen for sted har hun tatt med seg til biblioteket og forskningsprosjektet “Åpne bibliotek” hvor hun ser på hvordan studenter ved UiO tar i bruk og erfarer universitetsbiblioteket som fysisk sted.

Cicilie Fagerlid

Cicilie Fagerlid er i skrivende stund førstelektor ved Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Fra høsten 2017 går hun over i en stilling som postdoktor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har forsket både på folkebibliotek og forskningsbibliotek. I tillegg har hun skrevet doktoravhandling om et mangfoldig miljø av performance-poeter i Paris (2012) og hovedoppgave om britiske sørasiater i London (2001).

Håkon Larsen

Håkon Larsen er forsker ved Institutt for arkiv-, bibliotek-, og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har en doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo (2011). Larsen har skrevet en rekke artikler og bøker om offentlighet, kulturorganisasjoner og kultursosiologi. Hans siste bøker er Performing Legitimacy: Studies in High Culture and the Public Sphere (Palgrave Macmillan, 2016) og Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model (samredigert med Fredrik Engelstad, Jon Rogstad og Kari Steen-Johnsen, De Gruyter Open, 2017).

Ingerid S. Straume

Ingerid S. Straume er leder av Akademisk skrivesenter ved Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo (UiO). Hun har en doktorgrad i pedagogisk filosofi fra UiO fra 2010, og har vært forfatter og redaktør for en rekke publikasjoner innenfor temaer som samfunnsteori, miljøpolitikk, politisk filosofi og danningsteori. Siste bok: En menneskeskapt virkelighet: Klimaendring, sosiale forestillinger og pedagogisk filosofi (Res Publica, in press). 

Katriina Byström

Katriina Byström er professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek-, og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus (siden 2013). Hun har en doktorgrad i informasjonsvitenskap fra Universitetet i Tammerfors, Finland (1999). Byströms forskning handler primært om informasjonens rolle i arbeidsoppgaver med særlig fokus på digitale arbeidsplasser og ideen om «peopleless offices». Hun har forsket på ulike yrker, blant annet journalister, ansatte i kommuneadministrasjon, ingeniører, systemutviklere, og ikke minst bibliotekarer. Byström deltar i skrivende stund i prosjektet «Morgendagens veileder – bibliotekarrollen i en ny tid» som har fått utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket

Idunn Bøyum

Idunn Bøyum har siden 2013 vært ansatt som lektor ved Institutt for arkiv-, bibliotek-, og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Før det jobbet hun i 23 år i biblioteket Handelshøyskolen BI, der en av hovedoppgavene var å utvikle bibliotekets undervisnings- og veiledningstilbud rettet mot studenter og forskere. I dag jobber hun primært med undervisning innen fagene bibliotekutvikling (organisasjon og ledelse), læring (informasjonskompetanse) og har ansvar for første års praksis. Forskningen er knyttet til informasjonspraksis, informasjonskompetanse, bibliotekets veiledningsaktiviteter og møtet med brukerne (referansetjenester) i universitet- og høyskolebibliotek.

Terje Colbjørnsen

Terje Colbjørnsen er p.t. ansatt som rådgiver i Forskerforbundet. Han har doktorgrad (2015) i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo med en avhandling om digitalisering i den norske bokbransjen. Hans forskningsinteresser er for en stor del knyttet til digitale medier, med særlig henblikk på endringer i bransjestruktur, ny teknologi og nye forretningsmodeller. Fremdeles beholder han også et bein i humaniora. Colbjørnsen har tidligere jobbet på Handelshøyskolen BI.

Inga Lena Grønlund

Inga Lena Grønlund var førstebibliotekar og fagreferent ved Universitetsbiblioteket i Bergen fra 2012 til juni 2017, da hun begynte ved Biblioteket ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er geograf med en doktorgrad om omstillinga i Mo i Rana fra Norges Handelshøyskole (1997), og hovedfag i geografi fra Universitetet i Bergen (1988). Etter en tiårsperiode som forsker ved Senter for næringslivsforskning, SNF, var hun førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI frem til hun begynte ved UB. Innenfor biblioteket er hun spesielt opptatt av undervisning og veiledning. 

Eystein Gullbekk

Eystein Gullbekk er leder for undervisnings- og forskningsstøtte ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Gullbekk har tidligere vært fagreferent i en rekke fag og undervist og veiledet studenter på alle nivåer. Han har ledet det skandinaviske prosjektet “Information management for knowledge creation” for utvikling av undervisning og forskerstøtte til ph.d.-studenter. Prosjektet mottok utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket og resulterte i veiledningsressursen PhD on Track (phdontrack.net). Gullbekk har publisert arbeider om informasjonskompetanse, tverrfaglighet, og ph.d-studenters informasjonspraksiser. Han gjør sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for arkiv-, bibliotek-, og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hans forskning er knyttet til vitenskapssosiologi, informasjonspraksiser, informasjonskompetanse og vitenskapelig kommunikasjon i tverrfaglige felt.

Hege Kristin Ringnes

Hege Kristin Ringnes er universitetsbibliotekar og fagreferent i psykologi ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Hun er også ph.d.-student ved Det teologiske Menighetsfakultet, hvor hun arbeider med en doktorgrad i religionspsykologi om religion og emosjonsregulerende funksjoner, med fokus på Jehovas vitner. Teorifeltet har hun tatt med seg over i prosjektet «Åpne bibliotek», hvor fokuset er på emosjonelt arbeid og emosjonsregulering i fagbibliotek. Ringnes jobber med utvikling av forskerstøtte ved fagbibliotek, for tiden spesielt knyttet til å lage «systematic reviews». Hun er medlem av redaksjonen i nettressursen PhD on Track (http://www.phdontrack.net/).

Michelle Antoinette Tisdel

Michelle Antoinette Tisdel er forskningsbibliotekar i avdelingen Fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket. Hennes ansvarsområde inkluderer samlingspleie, forskning og formidling av samfunnsvitenskapelige materiale og emner. Kulturpolitikk, kulturarvproduksjon, ABM-samlinger, kulturinstitusjoner, identitetspolitikk og minoritetsdiskurser i Norge og på Cuba er hennes forskningsinteresser. Tisdel har en doktorgrad i sosialantropologi fra Harvard University (2006). Hun har gjort langvarig feltarbeid på Cuba og har skrevet doktoravhandling om museer, afro-cubanske religioner, kildegrupper og cubansk kulturarvpolitikk i perioden fra 1959 til 2002. I tillegg var hun fagansvarlig (2006–2008) for Amerika – samtid, fortid, identitet, en fast utstilling ved Kulturhistorisk museum basert på museets etnografiske samling.

Cover for Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring

Details about the available publication format: PDF

PDF
9788202535018

Details about the available publication format: EPUB

EPUB
9788202571849

Details about the available publication format: HTML

HTML
9788202571856

Details about the available publication format: XML

XML
9788202571863