Fraværsgrensen i videregående skole: Perspektiver, konsekvenser og erfaringer

Jon Rogstad; Mathilde Bjørnset; Nina Drange; Hege Gjefsen; Marianne Takvam Kindt

doi:10.23865/noasp.136

Fraværsgrensen i videregående skole: Perspektiver, konsekvenser og erfaringer

Authors:

Jon Rogstad, Mathilde Bjørnset, Nina Drange, Hege Gjefsen, Marianne Takvam Kindt

Synopsis

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført i 2016. Målet var å få flere til å være mer på skolen. Men protestene var store – særlig fra elevene. Spørsmålet fem år etter er om fraværsgrensen har hjulpet. Har elevenes nærvær på skolene økt? Og i tilfelle, til hvilken pris?

Fraværsgrensen i videregående skole. Perspektiver, konsekvenser og erfaringer presenterer resultatene fra en grundig evaluering av det nye regelverket sett fra tre ståsteder; elevenes, skolenes og hjelpeapparatets.

Boken starter med hovedpersonene, elevene, for deretter å se på skolene og til slutt på laget rundt elevene. Tre spørsmål strukturerer boken: Hvor mye er fraværet redusert blant ulike elevgrupper som følge av fraværsgrensen? Hvordan praktiseres fraværsgrensen av rektorer og lærere? Og hvordan følger «laget rundt eleven» og fastlegene opp elever med for høyt fravær?

Boken er relevant for lærere, skoleledere, elever, politikere, forskere og alle som er interesserte i norsk skolepolitikk.

Forfatterne av boken er Jon Rogstad, Velferdsforskningsinstituttet NOVA / OsloMet, Mathilde Bjørnset, Velferdsforskningsinstituttet NOVA / OsloMet, Nina Drange, Frischsenteret, Hege Gjefsen, Folkehelseinstituttet og Marianne Takvam Kindt, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Summary

An absence limit for upper secondary school in Norway was introduced in 2016. The objective was to get more students to attend school more regularly. There were considerable protests at the time – especially from the students – and now five years on, the question is: Has the absence limit helped? Has attendance increased? And if so, at what cost?

The Absence Limit in Upper Secondary School. Viewpoints, Outcomes and Experiences presents the results of a comprehensive evaluation of the new ordinance from three perspectives: the students’, the schools’, and their support networks’.

The book starts with the main characters – the students – and then looks at the schools, and finally at the various support persons in students’ lives. Three questions structure the book: To what extent has absenteeism among different groups of students been reduced as a result of the absence limit? From a practical standpoint, how is the absence limit enforced by school administrators and teachers? And how do doctors and other support persons follow up students with high absenteeism?

This book is relevant for teachers, school administrators, students, politicians, researchers, and anyone interested in Norwegian educational policy.

The book’s authors are: Mathilde Bjørnset, Oslo Metropolitan University’s institute for Norwegian Social Research (NOVA); Nina Drange, Frisch Center; Hege Gjefsen, Norwegian Institute of Public Health; Marianne Takvam Kindt, Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU); and Jon Rogstad, Oslo Metropolitan University’s institute for Norwegian Social Research (NOVA).

Full Text

PDF

EPUB

HTML

XML

Print on demand

Chapters (PDF TO DOWNLOAD)

Author Biographies

Jon Rogstad

Jon Rogstad har doktorgrad i sosiologi, og er seniorforsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA / OsloMet på seksjon for ungdomsforskning. Han har bred erfaring med studier innen tre områder: migrasjons- og integreringsforskning, deltakelse i sivilsamfunn og ungdoms- og utdanningsforskning. For tiden arbeider han i hovedsak med ungdomsforskning, særlig med vekt på frafall og tiltak for å øke gjennomføringen i skolen. Rogstad har publisert et stort antall artikler og bøker nasjonalt og internasjonalt.

Mathilde Bjørnset

Mathilde Bjørnset har master i statsvitenskap, og er doktorgradsstipendiat ved ungdomsseksjonen på Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Hennes forskningsinteresser omfatter utdanningsfeltet og ulikhet i skolen, og hun har forskningserfaring fra Fafo og temaer innenfor kompetanse og integrering. Bjørnset har erfaring med kvantitative metoder, herunder analyse av surveyundersøkelser.

Nina Drange

Nina Drange har en doktorgrad i samfunnsøkonomi, og er ansatt som forsker på Frischsenteret. Drange har utstrakt erfaring med empiriske analyser på registerdata innen utdanningsfeltet. Forskningsinteressene hennes omfatter betydningen av tidlig læring, og mer generelt hvordan ulike tiltak i barnehage og skole kan påvirke mulighetene til å lykkes i utdanning og arbeidsliv.

Hege Gjefsen

Hege Marie Gjefsen har master og ph.d. i samfunnsøkonomi, og er forsker ved Fafo på gruppa migrasjon, integrasjon og kompetanse. Doktorgraden hennes handlet om ulike aspekter av det norske utdanningssystemet. Hun har bred erfaring innen kvantitative metoder og bruk av registerdata, og har forsket på en rekke problemstillinger innen utdanning og arbeidsmarked.

Marianne Takvam Kindt

Marianne Takvam Kindt har master i sosiologi og ph.d. i pedagogikk, og er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på gruppa grunnopplæring. Doktorgraden hennes handlet om barn av innvandrere i Norge og deres utdanningsvalg. Hun har bred erfaring med forskning som omhandler ulike aspekter ved utdanning, ulikhet, utenforskap og integrering. Kindt har også omfattende erfaring med ulike kvalitative metoder og analyseteknikker.