Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre: Et etisk og narrativt perspektiv

Dette er en vitenskapelig monografi basert på avhandlingen Om å holde noe av et barns liv i sin hånd. Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre: et etisk og narrativt perspektiv. Tema er barns deltakelse i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre. Boken bygger på erfaringer fra deltakende observasjon i sju forskjellige samtalegrupper samt oppfølgende samtaler med barna som deltok og de profesjonelle som ledet gruppene. Formålet har vært å undersøke hvilke muligheter barn i samtalegrupper får til å stå fram som selvstendige meningssøkende og meningsskapende subjekter. Problemstilling er: Hvordan blir barns erfaringer håndtert i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre?

Boken er gitt en vitenskapsfilosofisk forankring i en avdekkende hermeneutikk. Dette har lagt føringer for å vektlegge betydningen av det likeverdige og gjensidige i samhandlingene mellom de deltakende barna og de profesjonelle som har ledet samtalegruppene. I den forbindelse er det sentralt å utforske hvordan de profesjonelle, i konkrete samhandlingssituasjoner, skaper rom for det enkelte barns perspektiv ved å sette sine egne perspektiver i spill, og hvordan de ikke gjør det. Den avdekkende hermeneutikken har også gjort det mulig å identifisere noe av det som ikke ble satt ord på, eller som bare så vidt ble antydet eller nevnt, i samhandlingene mellom de profesjonelle og barna, men som likevel kan ha hatt stor betydning for den meningen som ble dannet.

Erfaringene og observasjonene fra samtalegruppene er formidlet gjennom ni fortellinger. Disse beskriver konkrete samtaler og aktiviteter der barn formidler egne erfaringer, tanker og følelser, uten at disse blir gjort til videre tema i samhandlingen. Gjennom fortolkning av disse fortellingene kommer det fram en forståelse av at samtalegrupper for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre synes å være en praksis der barns egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdommer og rusavhengighet i begrenset grad blir gjort til tema. Gjennom en teoretisk diskusjon der det som har foregått i de partikulære samhandlingssituasjonene, blir løftet opp på et mer generelt meningsbærende nivå, er det søkt en dypere forståelse for dette fenomenet.

Abstract in English

This scholarly monograph is based on a doctoral dissertation, On Holding Part of a Child’s Life in One’s Hands. Conversations between Professionals and Children with Mentally Ill or Substance Addicted Parents: An Ethical and Narrative Perspective, the subject of which is children’s participation in group therapy discussions for children whose parents are mentally ill or substance users. The book builds on experiences from participant observation in seven different groups and follow-up conversations with the participating children and the professionals who lead the groups. The objective was to investigate the possibilities children have in such groups for being independent subjects in search of and making sense. The issue is: How are a child’s experiences handled in discussion groups for children of mentally ill or substance addicted parents?

The book’s scientific anchor is in expository hermeneutics, which underpins the emphasis on the significance of balance and reciprocity in interactions between the children and the professionals who lead the groups. In this connection, exploring in concrete situations how the group leader created space for the individual child’s perspective by putting his/her own perspectives into play (or by not doing so) is central. Expository hermeneutics also makes possible identifying some of what is not put into words, barely mentioned or implied, in interactions between the professional and the child, but which nonetheless may have considerable bearing on the understanding that is formed.

The experiences and observations from the discussion groups are conveyed via nine stories detailing specific conversations and activities in which the children conveyed their experiences, thoughts and feelings, without them becoming further topics in the group work. Through interpretation of these stories a perception emerges of group conversation for children with mentally ill or addicted parents as being a practice in which the child’s own experience of their parent’s illness or dependency is only to a limited degree made an issue. Through a theoretical discussion in which what has transpired in the group interactions is elevated to a more generally insightful level, a deeper understanding of this phenomenon is sought.